2 Parafraser

«2 elegier over 1 tautologi»
-- Oslo domkirke 8. oktober 1998 in memoriam

Disse 2 stykkene, ``Parafrase Solitaire'' og ``Parafrase Lykkehjul'', ble komponert i 1998, nærmere bestemt natten fra 8. til 9. oktober.

Foranledningen til denne plutselige overfloden av rå skapertrang var konserten ``Nordheim Remixed'' i Oslo Domkirke kvelden den 8. oktober som ledd i ULTIMA festivalen. Denne konserten var til de grader inspirerende at det ble nødvendig å gå hjem og bearbeide inntrykkene musikalsk.

Det musikalske materialet for disse 2 parafrasene -- Nordheims Solitaire og Mortenssens Lykkehjul sonate er rikt på klang og struktur. De 2 komponistene arbeider begge med interessante musikalske problemstillinger, dog langt fra hverandre. Nordheims klanglig/symbolske smykkedikt og Mortenssens lek med tilfeldighet.

På konserten den 8. oktober i domkirken fikk vi høre en remix av deler av Nordheims musikk. Musikken på konserten var meget enkelt strukturert, og fokuserte først og fremst på klang. Dette er i og for seg naturlig, da Nordheims musikk er kjent for å være enormt rikt nettopp på klang, bla. myke, aggressive (!), smørende, passive, jagende, splintrende, hoggende, stabile, avtagende, deformerende, uhyggelige og maniske klanger. De sidene av Nordheims klangverden som ble tematisert og kom til uttrykk i den nevnte konserten var svært, svært få. De begrenset seg til det man måtte oppfatte som den myke, snille, vare, hensynsfulle og omsorgsfulle Nordheim.

Disse 2 parafrasene ble urframført under ULTIMAs ``Grand Closing'' arrangement ved avslutningen av festivalen.


Parafrase ``Solitaire''

Jeg ønsket å lage musikk som inneholdt flere av Nordheims mange interessante klangbilder. Dette arbeidet er, som stykkene på konserten, satt inn i et enkelt/naivt skjema. Hele stykket er basert på Nordheims Solitaire. Rytmiske skjema arbeider seg gjennom Solitaire og griper fatt i pulser og klanger som står opp fra stykket, og lar disse bli byggeklosser i et nytt puslespill. De utvalgte bitene er


Parafrase ``Lykkehjul''

Denne parafrasen ble til på tilsvarende måte som den første, men med en større vekt på kategoriske og abstrakte elementer fra Mortenssens sonate. Hans tema, tilfeldighet anvendt på deterministiske byggeklosser , er i seg selv interessant. Ved å anvende komposisjonsteknikker han selv brukte da han komponerte sonaten på det som ble resultatet av hans lek, arbeider parafrasen på et neste nivå av tilfeldighet kontra struktur.

Kategorisk nok er komposisjonsprosessen speilet i forhold til Mortenssens tilnærming. Jeg har latt diskré stokastiske algoritmer arbeide seg gjennom den fastlåste versjonen av Lykkehjul sonaten og plukke ut klanglige elementer som så er bearbeidet av deterministiske regler for generering av lydelementer til inkludering i parafrasen. Tildels tradisjonelle serielle systemer for å parametrisere orden i tid, varighet, registre og dynamikk vil være oppfattbare i parafrasen.

Have fun!



Anders Vinjar 2002-11-01